Kan hytteeieren redde Norges eiendomsdata?

Hva skjer når kommunens arkiver, gamle byggetegninger og virkeligheten ikke helt stemmer overens?

Det spørsmålet fikk jeg selv erfare da jeg skulle administrere dødsboet etter mine foreldre. Blant eiendommene var familiehytta på Sjusjøen – en hytte som opprinnelig ble oppført i 1962 og som gjennom mer enn 40 år var blitt utbedret og bygget på i flere omganger.

Da hytta skulle klargjøres for salg, begynte jakten på dokumentasjonen. Gamle byggetegninger måtte spores opp. Papirer ble hentet frem fra familiens arkiver. Dokumentasjon ble innhentet fra grunneier og Ringsaker kommune. Flere byggetrinn var gjennomført under ulike regelverk og registrert på forskjellige måter gjennom årene.

Det ga meg et interessant innblikk i en utfordring som gjelder langt flere enn meg selv.

Store verdier – men ikke alltid gode data

I Norge finnes det millioner av bygninger og eiendommer. Opplysninger om areal, byggeår, energikilder, vann- og avløpsløsninger og bygningstype brukes daglig av kommuner, banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere, takstmenn, entreprenører og offentlige myndigheter.

Men mange eiendommer har en lang historie. Tilbygg, ombygginger og rehabilitereringer er gjennomført over flere tiår, ofte under forskjellige regelverk og med ulik grad av dokumentasjon. Resultatet er at opplysninger i offentlige registre ikke alltid samsvarer med dagens situasjon.

For eiere kan det skape utfordringer ved salg, finansiering, forsikring og byggesaksbehandling.

Ringsaker Kommune tester ny løsning

Midt i dette arbeidet ble jeg kjent med et spennende pilotprosjekt som Ringsaker kommune har deltatt i sammen med syv andre kommuner og Kartverket. Målet er enkelt: Å forbedre kvaliteten på Norges eiendomsdata.

Nå kan bolig- og hytteeiere kontrollere og oppdatere opplysninger om egen eiendom i en ny digital selvbetjeningsløsning fra Kartverket. (https://mineiendom.kartverket.no/egenregistrering/info ) På den måten kan eierne selv bidra til å gjøre Eiendomsregisteret mer korrekt og oppdatert.

For en kommune som Ringsaker, med rundt 7.500 fritidsboliger og Norges største hyttebestand, er dette et arbeid som kan få stor betydning.

Eierne blir en del av løsningen

Tradisjonelt har oppdatering av eiendomsopplysninger vært en oppgave som i stor grad har ligget hos kommunene. Gjennom selvbetjeningsløsningen blir også eierne en aktiv del av kvalitetsarbeidet. Når flere kan bidra til å korrigere og supplere opplysninger, kan registrene bli mer treffsikre og oppdaterte.

Kart- og byggesakssjef, Atle Ruud i Ringsaker Kommune sier at pilotprosjektet var veldig godt tilrettelagt av Kartverket og det var en gradvis utsending av informasjon til boligeiere. Det startet med noen hundre i uka, så økte omfanget etter hvert, slik at det var en gradvis utrulling.

Ruud var godt fornøyd med den informasjonen som var tilgjengelig på nett. Nettsidene til Kartverket var selvforklarende noe som medførte at kommunen fikk få henvendelser. Ruud bekrefter at Ringsaker kommune har bare gode erfaringer og håper at flere vil benytte seg av selvbetjeningsløsningen. Ruud avslutter med at det viktigste er at eierne får et mer aktivt forhold til eiendomsregisteret og det som står i matrikkelen.

Positiv erfaring for både Kartverket og eierne

Kartverket avsluttet pilotprosjektet i desember 2025 og har nå åpnet tjenesten for bolig- og hytteeiere i hele landet. Selvbetjeningsløsningen forbedres løpende basert på tilbakemeldinger, slik at det blir enda enklere og mer effektivt for brukerne å registrere opplysninger.

Seniorrådgiver Kristin Schnell Rolfsøn i Kartverket er godt fornøyd med resultatet av piloten så langt. Hun kan informere oss om at man så langt har mottatt oppdatering av opplysninger på over 280.000 boliger og fritidsboliger etter at omtrent 600.000 innbyggere har logget seg inn i Kartverkets selvbetjeningsløsning.

Det holder at én eier per bolig eller fritidsbolig gjennomfører oppdateringer. Eierne har oftest lagt inn informasjon om byggeår og energikilder. Allerede registrert bruksareal er opplysninger som oftest korrigeres.

Enklere dialog mellom offentlige myndigheter og private eiere.

Rolfsøn kommenterer at informasjon fra eiendomsregisteret brukes i en rekke samfunnsviktige tjenester, blant annet i kommunal planlegging, saksbehandling, til å beregne skatt og avgifter, i statistikk og forskning, lån og forsikring, ved arv og eierskifte, og ved kjøp og salg av eiendommer.

Når Kartverket nå har åpnet for at eiere og festere av eiendommer kan gjøre egenregistrering av opplysninger, er det for å sikre en enklere dialog mellom offentlige myndigheter og private eiere. Å sjekke opplysningene i registeret er viktig. Riktig er viktig, både for deg og for myndighetene.

Selvbetjeningsløsningen for egenregistrering av opplysninger om egen eiendom, er tilgjengelig for boliger og fritidsboliger i hele landet. Gjennom året sender Kartverket gradvis ut informasjon til stadig flere eiere og festere med anmodning om å oppdatere sine opplysninger i eiendomsregisteret.

Se mer om Kartverkets løsning her:

• Kartverket åpner for egenregistrering
• Informasjon om og inngang til egenregistering på kartverket.no

Data er byggenæringens nye grunnmur

Digitalisering handler ikke bare om kunstig intelligens, BIM-modeller og avanserte analyseverktøy.

Like viktig er kvaliteten på de grunnleggende dataene som hele verdikjeden bygger sine beslutninger på.

Mer korrekte eiendomsdata kan bidra til tryggere eiendomshandler, mer presise verdivurderinger, bedre beredskap, enklere byggesaksprosesser og mer effektiv eiendomsforvaltning.

Min erfaring fra arbeidet med familiehytta på Sjusjøen har vist hvor krevende det kan være å finne frem i flere tiårs eiendomshistorikk.

Kanskje ligger en del av løsningen hos oss eiere selv.