Tør byggenæringen å se seg i speilet?
Konkursene øker, boligbyggingen bremser og frustrasjonen over systemet vokser. I femte episode av Byggemøte kommer Maxbo-direktør Trond Bentestuen med en tydelig beskjed: Byggenæringen må ta en runde med seg selv.
Det er ikke mangel på frustrasjon blant aktørene i byggenæringen: Treg saksbehandling, tungrodd byråkrati og stadig nye krav fra myndighetene løftes fram som noen av de største utfordringene for en mer lønnsom og grønnere næring. -Hvis vi bare peker på alle andre, uten å se på hva vi selv kan gjøre, mister vi troverdighet – også overfor myndighetene, sier Bentestuen.
Et brudd med forventningene
At en toppsjef i byggenæringen tar til orde for selvransakelse, er oppsiktsvekkende i seg selv. Konflikten mellom offentlig regulering og næringens behov er kjent. Men her settes fingeren på en annen slags konflikt – den interne. En næring som har vokst seg stor, men kanskje også tung, må finne nye bein å stå på.
Bentestuen trekker linjene tilbake til bank- og dagligvaresektoren, som har gjennomgått dramatiske transformasjoner de siste tiårene – og blitt blant verdens mest effektive.
– Vi må lære av de som har standardisert, automatisert og digitalisert verdikjedene sine. Det handler ikke om å gjøre ting billigere for enhver pris, men smartere.
Les mer om vårt seminarprogram i Mulighetsrommet
En næring med størst betydning – men mangler felles retning
Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring. Den påvirker alt fra boligmarked og kommuneøkonomi til håndverkere, familier og unge som vil inn på boligmarkedet. Likevel mangler næringen en samlet stemme og en tydelig retning, ifølge Bentestuen.
– Vi snakker med tusen stemmer, og det gjør det vanskelig å stille krav med tyngde. Vi må samle oss om felles standarder og mål.
Her kobler han vesentlighet med lederskap: Skal næringen få gjennomslag, må den vise at den tar ansvar, og ikke bare skylde på systemet.
En næring full av stolthet – og paradokser
I intervjuet understreker Bentestuen at målet ikke er å kaste alt det etablerte over bord. Tvert imot: Han peker på den norske byggeskikken, håndverkstradisjonene og den solide fagkompetansen som noe vi skal ta vare på – samtidig som det må kombineres med nye grep.
– Vi skal ikke kaste ut det gode med badevannet. Vi må bygge videre på det solide som finnes i næringen, men samtidig legge til rette for standardisering, digitalisering og automatisering, sier han.
Han advarer mot å tro at løsningen er å importere alt fra Kina eller starte på nytt. I stedet handler det om å gjøre de norske strukturene mer effektive, uten å miste det som faktisk fungerer – og det starter i hele verdikjeden, fra ledelse til byggeplass.
De politiske partiene har fine mål, men mangler en plan
På spørsmålet om hva han hadde gjort om han hadde fått jobb som byggenæringsminister, etterlyser han en nasjonal boligpolitikk med en tydelig gjennomføringsplan, ikke bare mål og ambisjoner. – Uavhengig av parti så har jeg ikke sett noen som har en konkret plan. De har alle fine mål, men ikke en plan, sier han.
Bentestuen trekker opp to hovedgrep han ville iverksatt som minister:
- Nasjonale krav til boligregulering ved kollektivutbygging:
Når det gis offentlige midler til store kollektivutbygginger – slik som ny jernbane eller T-bane – må det samtidig stilles nasjonale krav til reguleringsstandarder for boliger i områdene rundt. Det nytter ikke å bygge infrastruktur uten å sikre at det faktisk bygges nok boliger der folk skal bo.
- Stille krav til sluttresultatet – ikke bare prosessen:
I stedet for detaljerte regler om hvordan ting skal gjøres, bør støtteordninger og reguleringer i større grad belønne resultater. – Jeg vil bort fra at det stilles krav til hvordan ting skal utføres, og over til at vi stiller krav til hvordan sluttresultatet skal være. For eksempel innen energieffektivisering: Ikke bestem hva folk skal gjøre – belønn det de faktisk oppnår.
Et viktig signal i riktig tid
Det finnes ikke én løsning, men Bentestuen gir noen klare pekepinner: standardisering, digitalisering og tydeligere krav til sluttresultater framfor detaljerte regler.
Men da må byggenæringen tørre å se seg selv i speilet. Og spørsmålet er: Er vi klare for å gjøre det sammen.