I fremtiden vil bygg ikke bare være passive, men aktive i å generere energi
Denne ukens Byggstemme er Administrerende Direktør i Isola og styreleder i Byggevareindustriens Forening, Bjørnar Gulliksen. Her kan du høre hva han tenker om hvordan innovasjon og digitalisering kan bidra til en mer produktiv og bærekraftig næringsutvikling.
– Hvordan kan innovasjonsarbeid bidra til en mer produktiv og bærekraftig næringsutvikling? - Med tanke påbransjens samfunnsrolle er det viktig at byggene vi produserer
blir mer energieffektive i hele sin levetid. Vi i Isola har blant annet utviklet et konsept for lufttetting av bygg, som også gjør dem pustende.
Det blir en «Gore-Tex for hus»-effekt, hvor man får godt inneklima, samtidig som huset
effektivt slipper ut fukt.
Denne teknologien gjør det mulig å bygge hus som innfrir de nye strenge kravene til energitap i hus. For 20 år siden måtte vi varme opp luft i et rom fire ganger i timen. Nå er tallet til luftvekslinger nede i 0,6. Det betyr seks-gangeren i innsparing av energi.
- Systemet kan også brukes til renovering av gamle bygg opp til ny standard. Når vi vet at 40 prosent av energiforbruket i Norge går til oppvarming og nedkjøling av hus, så betyr det at potensialet er stort.
– I fremtiden vil bygg ikke bare være passive, men også aktive i å generere energi, ved hjelp av for eksempel solceller. Tak er heller ikke bare tak lenger. De kan inneholde planter, vannfordrøynings-systemer og mye annet.
– Hvordan kan digitalisering bidra til en mer produktiv og bærekraftig næringsutvikling?- Der tror jeg det er mye å hente. Hos oss har vi innført et stort planleggingssystem basert på kunstig intelligens, og som hjelper med å planlegge innkjøp av råvarer, produksjon, varelager og som øker og forbedrer leveringsevnen. Det har vært en stor kompetanseutvikling for oss, og jeg tror vi vil digitalisere ytterligere for å hente effektivitet ut av hele verdikjeden.
-I tillegg ser vi på en rekke andre tiltak som kan gjøre oss enda mer produktive. Det innebærer blant annet å jobbe etter LEAN-prosessen, digitalisering av markedsarbeid, nytenking på hvordan vi selger og kommuniserer med kunder, digital bygg-teknisk rådgivning og kompetanseutvikling, digital dokumentasjon av produktene våre etc.
– Hvor er det store forbedringspotensialet innen produktivitet i norsk byggenæring? – Jeg mener det er et stort potensiale i å få til bedre samhandling mellom de ulike leddene. Vi trenger å finne fram til mer effektiv planlegging og å finne smartere løsninger å hjelpe hverandre på.
– Hvor er det store forbedringspotensialet innen bærekraft ? – Jeg mener det er viktig at vi ikke bare ser på byggeplassen, men også ser på avtrykkene til byggene vi setter opp. De skal være der i hundre år, derfor er det viktig at de er energieffektive.– I tillegg bør vi se på hva vi kan gjøre med våre egne miljøavtrykk, som for eksempel ved å kjøpe mer råvarer lokalt og produsere mest mulig i og nær markedet. Vi må se på alle ledd i kjeden, som å effektivisere og elektrifisere transporten, avfallsminimering, kildesortering og resirkulering.
- I Isola jobber vi mye med å gjenbruke materialer inn i produksjoner. Vi gjør investeringer for flere millioner i år, som gjør at vi kan resirkulere råvarer inn i produksjonen på nytt. Det vil gi oss bedre EPD-verdier, som vil bli et viktig konkurranse-element i fremtiden. Lavere CO2 avtrykk kan dokumenteres i EPD-er og kan bli et viktig konkurranse element i fremtiden. Samtidig er det viktig å huske at prosess med EPD er svært ressurs- og tidkrevende for produsenter, og kostnaden må kunne fordeles i verdikjeden.
- Temaet for Det Norske Byggemøtet i oktober er Bindingsverk – hvem i norsk byggenæring har et uforløst samspillpotensiale? – Samspill mellom ulike ledd i verdikjeden på planlegging og logistikk vil kunne bety mye.Mindre og mindre blir dessuten plassbygd på byggeplass. Ved å bruke precut eller ferdige elementer fra fabrikker, kreves det nøye planlegging mellom arkitekt, transportør, handelsledd, produsent og håndverkere på byggeplass. Her ligger det potensiale i hvordan dette kan gjøres enda smidigere. På grunn av ulke årstider og høye lønnskostnadene i Norge, opplever jeg at dette er en trend.
– Hva har du lagt merke til i næringen i det siste som fortjener oppmerksomhet? - Man kommer ikke unna det som har skjedd under korona. Jeg er imponert over den mobiliseringsevnen bransjen har vist for å holde hjula i gang og å produsere som planlagt. Det er imponerende. Jeg er optimistisk med tanke på utsiktene fremover. - Hva kommer bærekraft, digitalisering og innovasjon til å bety for byggenæringen fremover? - Jeg tror det å finne nye løsninger innen alle tre feltene kommer til å bety mye. De firmaene som er i forkant kommer til å klare seg best.- Mange har ofte inntrykk av at vår næring er stillestående når det gjelder innovasjon, men jeg synes bransjen er svært omstillingsdyktige og gode, med ganske små ressurser. Det er mange som er flinke til å tenke nytt, det bidrar til at vi er inne i en enorm utvikling.
– Hvorfor bør man delta på Det Norske Byggemøtet 13. oktober? For å få impulser fra fagfolk og andre fra næringen, diskutere løsninger og ikke minst møte andre fra bransjen fysisk. Det blir veldig hyggelig etter mange måneder med korona-begrensninger!Vi ønsker å legge til rette for en uhøytidelig konkurranse mellom Byggstemmene vi møter og ber hver enkelt om å svare på følgende spørsmål, som vi så tar et tilbakeblikk på, på den 13.oktober:
- I generelle trekk, hvordan ser norsk byggenæring ut når næringen samles på Det Norske Byggemøtet 13.10? Jeg tror vi har klart oss godt gjennom korona og har omsetning litt over fjoråret. Jeg tror vi frykter 2021 litt på grunn av reduserte ordrereserver, men ser mange muligheter på lang sikt. – Vi så akkurat den største mai-oppgangen for norske boligpriser noensinne. Hvordan vil boligprisene utvikle seg til 13.10? Opp 4,3 prosent – BNP-indeksen for Fastlands-Norge var i april på 93,9 – hva vil tallet være den 13.10.? Jeg tror 95,8.