Få politikerne på banen

I går deltok vi på Nasjonal anleggskonferanse i regi av Norges Håndballforbund. Målet var å bli oppdatert på anleggssituasjonen i norsk idrett. I salen satt idrettspolitikere, stortings- og lokalpolitikere, fagfolk, representanter fra akademia og grasrota i norsk idrett. (Illustrasjonsfoto fra Norges Håndballforbund)

Budskapet var samstemt: Norsk idrett er en av våre viktigste samfunnsbyggere og skaper enorme ringvirkninger for stat, kommune og næringsliv. Nettopp derfor er det vanskelig å forstå at investeringene i idrettsanlegg nå er på et historisk lavt nivå.

Skal vi lykkes med å gi barn og unge trygge møteplasser, må politikerne komme seg ned fra tribunen og ut på banen – og prioritere bygging av idrettsanlegg som idretten kan fylle med aktivitet og innhold.

Fristed og utviklingsarena for barn og unge

Nærmere to millioner nordmenn er medlemmer i et idrettslag. Idretten er et fristed, en arena for mestring, inkludering og fellesskap – og en av bærebjelkene i det norske samfunnet, basert på frivillig innsats.

Håndballpresident Randi Gustad delte sine personlige erfaringer fra idretten, hvordan hun ble inspirert til å delta i lagidrett og understreket betydningen av «hallen» som samlingssted:

Idretten skal være et fristed for barn og unge – et sted vi fyller med aktivitet. Det er bra for barna og bra for samfunnet.

Presidenten i Norges Idrettsforbund, Zaineb Al-Samarai fulgte opp med en tydelig forventning til myndighetene: Stat og kommune må ta et større ansvar for både bygging og drift av anlegg som hele norsk idrett kan bruke.

Kristian Kjelling, daglig leder og trener i Drammen Håndballklubb, beskrev en hverdag preget av byråkrati og manglende fremdrift. Bare det å få på plass en leieavtale – eller nødvendig vedlikehold av Drammenshallen – er en kamp.

– På idrettsbanen må vi ta raske beslutninger. Da er det frustrerende å oppleve hvor lang tid det tar å utbedre en hall som lekker som en sil og har gulvflate med ti centimeters høydeforskjell, sa Kjelling.

Samtidig pekte han på hvor utfordrende rammevilkårene er for en norsk toppklubb som både utvikler landslagsspillere og bidrar til integrering, mangfold og aktivitet for barn og unge.

1 krone til idrett gir 3 kroner tilbake

Ifølge en rapport fra Vista Analyse om nytteverdien av idrettsanlegg og betydningen av fysisk aktivitet, er investeringer i idrettsanlegg klart samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Rapporten illustrerer dette med et regneeksempel:
En investering på 1 milliard kroner i nye idrettsanlegg gir en beregnet samfunnsøkonomisk gevinst på 3 milliarder kroner. Med andre ord: For hver krone investert i idrettsanlegg, får samfunnet tre kroner tilbake. Dette er robuste tall, også når forutsetningene justeres.

Idrettspresidenten, Al-Samarai var tydelig på at dette ikke bare er et regnestykke, men et samfunnsansvar: Det er en offentlig oppgave å legge til rette for at barn og unge har trygge steder å være mens vi skal fylle den med innhold. Generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Kjell Bjarne Helland, pekte på realiteten i idretten i dag: Mange idrettslag mangler anlegg – med og uten tak – og de som har anlegg sliter med å drifte de anleggene de allerede har.

Behov for brobyggere

Partner i Haavind Advokatfirma, Stig L. Bech, tok opp behovet for nye samarbeidsmodeller mellom næringslivet, idretten, stat og kommune i sitt innlegg.

«Partnerskap for framtida – samarbeid, bærekraft og sunne driftsmodeller i anleggsutvikling».

Bech pekte på at næringslivet kan bidra gjennom langt mer enn tradisjonelle sponsoravtaler. Et advokatfirma kan for eksempel forplikte seg til å leie lokaler i et idrettsanlegg og sikre stabile leieinntekter. Entreprenører og eiendomsutviklere kan gå sammen med idrettslag om å realisere anlegg, øke verdien av boligprosjekter gjennom et bredt tilbud av fritidsaktiviteter – og samtidig bevare muligheten til tippemidler og offentlig støtte.

Samarbeid, partnerskap og et felles ønske om å skape samfunnsverdi er nøkkelen for å lykkes.

Pengene rår – finnes det nok vilje til å prioritere?

Alle aktører er enige om én ting: Norge trenger flere idrettsanlegg. Hadde finansieringen vært på plass, kunne både by og bygd realisert drømmer om gode anlegg – tilrettelagt for barn og unge, breddeidrett og store mesterskap.

Så gjenstår spørsmålet: Hvordan løser vi finansieringen?

Heldigvis finnes det sterke bidragsytere som Trond Mohn i Bergen, og andre som har valgt å investere i idrettens drømmer. Heldigvis finnes det politikere, som ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum, som tør å prioritere idrett i stramme kommunebudsjetter, men vi trenger flere slike ressurspersoner.

Vi må samle de som vil bidra – med innsatsvilje og begeistring, to av Norges Håndballforbunds verdier – og la hver aktør spille sin rolle.

I Bygg Reis Deg sin misjon står det at vi skal bidra til økt konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling. Derfor ønsker vi å bidra til å bygge bro mellom idrettens behov for anlegg og byggenæringens behov for aktivitet. For dette handler om mer enn idrett. Det handler om å bygge landet.

Bygg Reis Deg – Sammen om forspranget.