Vi må bygge smartere – ikke bare dyrere
Statsbygg-direktør Marius Tunstad om produktivitet, standardisering og hvem som egentlig bestemmer hvordan bygg blir til.
Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring. Likevel har den blitt anklaget for å være for treg, for kostbar – og for lite samkjørt. I åttende episode av Byggemøte tar byggherredirektør i Statsbygg, Marius Tunstad, et dypdykk i hva som står i veien for mer effektive og bærekraftige byggeprosesser – og hvorfor det er på tide å tenke nytt om både standardisering, planlegging og bestilling.
Et uforløst effektivitetspotensial
– Byggnæringen har ikke klart den produktivitetsutviklingen andre bransjer har fått til. Det må vi tørre å si høyt, sier Tunstad og peker på at sløsing skjer i alle ledd – fra planlegging til bygging. Det handler ikke bare om materialsvinn eller forsinkelser, men om grunnleggende strukturer i verdikjeden.
Ledetidene er lange. Prosessene er tunge. Og hvert prosjekt behandles som om det er unikt – som en «baby» som må skreddersys fra bunnen av.
Standardisering med fornuft – ikke tvang
Statsbygg har sett tydelige effekter av standardisering – særlig i fengselsprosjekter, der de har utviklet en felles løsning i tett samarbeid med Kriminalomsorgen. Resultatet? Kortere ledetid, lavere kostnader og bedre forutsigbarhet.
– Vi kan bidra til å sette retning, men vi må ikke bli så spesifikke at vi hemmer innovasjon, forteller Tunstad. Her balanserer Statsbygg på en knivsegg: For mye detaljstyring kan fryse markedet fast. For lite styring kan skape kaos. Nøkkelen ligger i å definere hva man vil oppnå, ikke nødvendigvis hvordan det skal gjøres, sier han.
Bestilleren bestemmer mer enn vi tror
Tunstad er tydelig på at oppdragsgivere og brukere må bli mer bevisste på ambisjonsnivået sitt. Skal vi få til mer gjenbruk, mer rehabilitering og lavere kostnader, må vi begynne med riktige krav – og stille dem tidlig. – Mange av de største kostnadsdriverne kommer fra brukerens egne krav – ikke nødvendigvis fra byggherren, kommenterer han
Et felles språk for næringen
– Byggenæringen har ingen samlet stemme. Det gir friksjon, konflikter og ineffektivitet.
Mangel på felles standarder, prosesser og kontraktsmodeller skaper misforståelser og dårlig flyt. Ifølge Tunstad må hele verdikjeden samkjøres bedre – fra rådgivere og entreprenører til leverandører og byggherrer. Ikke for å tvinge én løsning på alle, men for å bygge med mer presisjon og mindre sløsing.
Bygg for funksjon – ikke bare for fasade
Store prosjekter som Regjeringskvartalet og Nasjonalmuseet får ofte kritikk for å være dyre. Men Tunstad minner om at demokratiske prosesser og høye sikkerhetskrav også koster – og at de dyreste løsningene ikke nødvendigvis skyldes selve byggingen.
– Et demokrati koster penger. Men det finnes også mange små prosjekter i store prosjekter – og der kan vi alltid være mer kostnadseffektive, sier han.
Hvis han var byggeminister?
Mot slutten av episoden får Tunstad det klassiske Byggemøte-spørsmålet: Hva ville du gjort hvis du var byggeminister?
– Jeg ville sørget for forutsigbarhet i volum og etterspørsel, slik at næringen kan planlegge og tørre å investere i innovasjon. Og jeg ville sørget for at vi har riktig kompetanse – både nå og i fremtiden.
Byggenæringens rolle er avgjørende
– Skal vi nå klimamålene, må byggenæringen levere. Da må vi bruke ressursene smartere, samarbeide tettere og tenke lenger enn neste budsjett.
Og akkurat dét – å bygge med mening, og skape verdi på både kort og lang sikt – er det Statsbyggs samfunnsoppdrag handler om.