Rolf fra LINK arkitektur – Man kan ikke prosjektere uten å tenke på bærekraft i dag
Vi har tatt en prat med Rolf Maurseth, som er markedssjef og sivilarkitekt i LINK Arkitektur AS.
– Hvordan kan digitalisering og innovasjonsarbeid bidra til en mer produktiv og bærekraftig næringsutvikling? – I Link har vi jobbet digitalt helt siden vi startet opp. Vi er opptatt av å jobbe systematisk med den teknologien vi har til rådighet, og å ha en solid digital infrastruktur. Det gjorde det for eksempel lett for oss å tilpasse oss og å holde produktiviteten oppe, da koronakrisen rammet Europa.– Vi i Norge jobber også tett med våre kolleger i Danmark og Sverige over den felles digitale infrastrukturen. Vi har nylig startet en ny parametrisk-designgruppe på tvers av de tre landene for å videreutvikle og effektivisere vår prosjektering. De arbeider tett med bærekraftsavdelingen, fordi vi mener at digitalisering og bærekraft går hånd i hånd.
– Man kan ikke prosjektere uten å tenke bærekraft i dag. Vi bruker blant annet Link Kompass, som er et strategi- og diskusjonsdokument for bærekraft, som brukes i oppstart av prosjektene sammen med byggherre. Det hjelper oss med å få ut det største miljøpotensialet i hvert enkelt bygg, hvert bygg og kunde er unik og må behandles som det.
– Siden vi er 100 prosent eid av Multiconsult, så skal våre initiativ også integreres med ingeniørenes arbeidsmetoder, slik at vi kan holde fokus på bærekraft og effektiviseringen oppe både i planleggingen og selve gjennomføringen av et prosjekt.
– Hvor er det store forbedringspotensialet innen produktivitet og innovasjon i norsk byggenæring? – Det er litt klisje, men jeg tror det ligger i å vise respekt for andre og å bli flinkere til å samarbeide, og ikke tenke at man nødvendigvis kan gjøre alt best selv. Det er også viktig å jobbe for mer kontinuitet gjennom hele prosjektperioden. Bytter man for eksempel mennesker hele tiden, kan man miste viktig informasjon og risiko for feil og forsinkelser øker.– Vi må også tørre å drive innovasjon sammen med konkurrenter og samarbeidspartnere på nye måter. Når vi bygger et enkelt prosjekt, så har det sin verdi og egen bruk, men det har også effekt på omgivelsene og nabolaget. Alle prosjekt bør bidra til at omgivelsene får økt verdi og trivsel. Vi må alle ta inn over oss at vi bygger for samfunnet og ikke bare oss selv.
– Korona-viruset har også ført til endringer på byggeplassene. Vi vet det kommer nye pandemier i fremtiden, derfor må vi tenke nytt blant annet rundt «social distancing» og det å ha færre mennesker på byggeplassene. Kanskje dette gjør at robotiseringen går raskere på en del områder, og det blir mer fokus på prefabrikkering. Vi er på terskelen til noe nytt.
– Hvor er det store forbedringspotensialet innen bærekraft i norsk byggenæring? – Vi må tenke på bærekraft fra dag én, se på hvert byggs muligheter, og hvordan man kan hente ut de største effektene. Det blir også avgjørende å tenke på sirkulærøkonomi.– Før skulle bygg stå i generasjoner, de seneste tiårene har vi lagt til grunn mye kortere levetid for så rive og bygge nytt. Jeg tror vi må hente frem noe av den gamle tenkingen om at et bygg skal vare og endre seg over tid. Dersom et bygg kan rehabiliteres, så tror jeg vi kan bli pålagt å gjøre det. Det vil også bli mer fokus på materialer som holder lenge, slik at bygg kan vare i generasjoner. Det er gjerne bygg som har stått lenge i kontrast til det nye som skaper en bys atmosfære, vi må ikke komme dit at ingen av vår generasjons bygg står igjen som historiefortellere.
– Det mest bærekraftige er alt vi ikke trenger å bygge.
– Jeg ser også klare tegn på økt innovasjon i næringen, vi løser ofte store prosjekt på nye måter. Det er viktig for å møte konkurransen fra utlandet. Vi ser at mange internasjonale entreprenører og rådgivere ser på Norge som et attraktivt marked. På store prosjekter som broer, sykehus osv. vil det bli økt konkurranse.
– Hva kommer bærekraft / digitalisering / innovasjon til å bety for byggenæringen fremover? – Det vil komme nye måter vi planlegger, prosjekterer og bygger på ved hjelp av digitale hjelpemidler. Det er for eksempel først nå maskinlæring og kunstig intelligens begynner å komme for alvor. Vi har sittet og ventet på en ny digital revolusjon, og den står nå for døren.– Det betyr at vi må endre oss til å tenke nytt og arbeide på nye og spennende måter. Kanskje blir det snart slik at arkitektene snart styrer maskinene som tegner byggene, istedenfor å tegne byggene selv.
– Det kan gjøre arkitektenes visjoner lettere å nå, om vi bruker maskinene riktig, samtidig som den menneskelige faktoren blir viktig. De som er flinke til å skjønne verdikjeden og kundene vil gjøre det bra.
– Hvilken aktør i bransjen har du lagt merke til innenfor en eller flere av disse kategoriene? – Jeg er fascinert av Norsk Gjenvinning. De har vært gjennom enorm omstilling, og driver sirkulær økonomi fremover på en god måte. – Hva ville vært en drømmeforside for byggenæringen? – Norsk Byggebransje har halvert sin klimapåvirkning samtidig som lønnsomheten stiger. – Hvorfor bør man delta på Det Norske Byggemøtet 13. oktober? – Mange har sittet hver for seg lenge nå på grunn av korona-krisen. Det blir godt å møte de andre i bransjen i samarbeidets ånd. I tillegg er det en god mulighet til å holde seg oppdatert på nyheter og trender, lære av andre, og hva som venter i den kommende produkt-sesongen. Konkurranse: Vi ønsker å legge til rette for en uhøytidelig konkurranse mellom Byggstemmene vi møter og ber hver enkelt om å svare på følgende spørsmål, som vi så tar en kikk på Det Norske Byggemøtet: – I generelle trekk, hvordan ser norsk byggenæring ut når næringen samles på Det Norske Byggemøtet 13.10? – Redusert antall ansatte og fortjeneste, men ikke en knekt bransje. Mer endringsvillig og fremtidsfokusert, men man må holde kortsiktig fokus for å ha hjulene i gang. – Vi så akkurat den største mai-oppgang for norske boligpriser noensinne. Hvordan vil boligprisene utvikle seg til 13.10? (ønsker et tallfestet svar) – 2,2 prosent opp – BNP-indeksen for Fastlands-Norge var i april på 93,9 (ref vedlegg) – hva vil tallet være den 13.10.? (Link til artikkel) 95.