«Byggenæringen er den glemte klimakjempen. Sammen kan vi bidra så det monner»

Vi har tatt en prat med Hege Schøyen Dillner, leder for Samfunnsrelasjoner, medlemmer og internasjonalt arbeid i Grønn Byggallianse.

Hvordan kan digitalisering og innovasjonsarbeid bidra til en mer produktiv og bærekraftig næringsutvikling? – Dersom byggeiere/utviklere etterspør innovasjon vil det stimulere hele verdikjeden til å tenke nytt. Vi ser nå at medlemmer både etterspør, men også vurderer å gjøre det til en systematisk del av tildelingskriteriene i anbudsprosessene.

– Over 50 eiendomsutviklere har så langt signert på Eiendomssektorens Veikart 2050 som Grønn Byggallianse forvalter sammen med Norsk Eiendom. Ett av de 10 strakstiltakene der er nettopp å etterspørre innovasjon i anbudsfasen.

– Digitale arbeidsprosesser med felles og åpne standarder vil også gjøre prosjektene mer transparente, skape et felles språk og en felles samarbeidsarena for hele verdikjeden.

– Jeg vil særlig fremheve behovet for at bransjen blir mer sirkulær og at vi finner løsninger for gjenvinning, oppsirkulering og ombruk av materialer. Her ligger det et enormt potensial og det jobbes med å identifisere de strukturelle barrierene og barrierer i lovverket.

Hvor er det store forbedringspotensialet innen produktivitet i norsk byggenæring? – Det viktigste for meg å trekke frem er kanskje å tenke helhetlig på bærekraft fra starten av. Da kan man få det riktig med en gang. Bærekraft handler ikke bare om miljø og økonomi, men også om sosiale aspekter.

– Hvordan bruker/ivaretar vi de ressursene vi har til rådighet? Vil veiene bidra til bedre trafikksikkerhet og færre dødsfall? Utvikler vi områder og bygg som virker positivt på folks helse, ivaretar mangfold og fremkommelighet for eldre, personer med funksjonsnedsettelse etc.?

– Det er viktig at vi setter oss mål som tar hensyn til biodiversiteten til området vi skal bygge i og at vi spør oss hva samfunnseffekten vil bli av valgene vi gjør, når vi bygger. Det er fint med fossilfri anleggsplass, men om man graver opp store myrområder som slipper ut høye mengder klimagasser, eller bygger veier på store deler dyrkbar jord går vinningen opp i spinningen. Grønn Byggallianse forvalter flere verktøy for å bistå utviklere i å tenke helhetlig fra starten av, som håndbok i bærekraftig stedsutvikling eller BREEAM.

På prosjektnivå kan vi forbedre både logistikk og flyt i produksjonen under et byggeprosjekt.

– Store deler av uproduktiv tid går med på enten å rette opp feil eller å vente på andre i verdikjeden. Hvis ikke materialer kommer fram til riktig tid kan f.eks. ikke tømrerne starte på jobben sin.

– Hvis materialene på grunn av en glipp i bestillingsprosessen inneholder miljøstoffer som ikke er godkjent for prosjektet, så må de sendes tilbake og man må vente på nye.

Gode digitale innkjøpssystemer med tilgang på all relevant data er vesentlig her. Du får opp all relevant informasjon før du bestiller og faren for å få feil materialer reduseres.

Det er viktig å ta gode valg tidlig i prosjektet. Blant de viktigste miljøvalgene i et prosjekt er materialvalg. Vår Grønn Materialguide hjelper arkitekter, rådgivere og utbyggere å velge miljøriktige og sirkulære materialer, og ECOproduct-databasen vurderer spesifikke bygningsprodukter.

Hvor er det store forbedringspotensialet innen bærekraft i norsk byggenæring? – Byggenæringen er den glemte klimakjempen. Sammen kan vi bidra så det monner.

Vi har regnet ut at det er mulig å halvere klimautslippene fra byggenæringen. Det tilsvarer de årlige utslippene til hele den norske bilparken (2,3 millioner biler).

For å klare dette må vi:

1. Rive mindre.
2. Ombruke flere materialer
3. Velge løsninger og byggevarer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv.
4. Ha bygge- og anleggsplassene som er 100 % fossilfrie og snart helt utslippsfrie.
5. Energieffektivisere eksisterende bygg.

I tillegg er det viktig å spare ressurser og ta vare på biologisk mangfold.

– Ved å halvere utslippene fra bygg og eiendom, kan vi også frigjøre 20 % av landets fornybare energi til andre sektorer og eksport.

Hva har du lagt merke til i næringen i det siste som fortjener oppmerksomhet? – Entra fortjener å trekkes frem for sine sirkulære løsninger i Kristian Augusts gate i Oslo. VEGA scene for innovativ jordblanding til blågrønt tak, som både er lettere og ivaretar biodiversitet.

I tillegg ønsker jeg å trekke fram flere 3. parts sertifiserte bygg. Ett bygg kan ha bærekraftige kvaliteter uten å være sertifisert, men mange banker etterspør nå dette i forbindelse med grønn finansiering.

– Leverer du et bygg på høyeste Outstanding BREEAM-nivå som er 3. parts sertifisert, da snakker vi om topp leveranse og et godt dokumentert bygg. Horten videregående skole og Powerhouse Brattørkaia er et par eksempler på slike bygg i Norge. Vi håper vi snart også får se flere rehabiliteringsprosjekt slik som MAX-bygget i Trondheim, som fikk ferdigsertifikat på «Excellent».

Hva kommer bærekraft / digitalisering / innovasjon til å bety for byggenæringen fremover? – Vi må gå vekk fra tanken om at bærekraft alltid er kostnadsdrivende. Bærekraft er konkurransekraft. Velg de områdene som din bedrift vil bli god på, så kan du utvikle gode forretningsmodeller og målbar gjennomføringsevne på disse områdene.

Hvilken aktør i bransjen har du lagt merke til (med positivt fortegn) innenfor en eller flere av disse kategoriene? – Vi ser at flere produsenter kommer med og legger om produksjonen sin. Jeg må jo også nevne vårt medlem VESTRE og Jan Christian Vestre sine ambisiøse planer om å bygge verdens mest bærekraftige fabrikk. Den planlegges for BREEM-sertifisering på høyeste nivå.

– Industribygg har tidligere ikke vært de mest ambisiøse aktørene, men her skjer det saker på flere hold. Aktører som har et internasjonalt marked, vil posisjonere seg på kvalitet og bærekraft.

Produksjon i Norge kan sjelden bli billigst, men de kan tilby skandinaviske merkevareprodukter med topp kvalitet og bærekraftig fremstilling. Med EUs «new green deal», vil det kunne øke etterspørselen på denne typen produkter.

Hva ville vært en drømmeforside for byggenæringen? «Norsk byggenæring kan dokumentere økt folkehelse, halvering av utslipp, bedret økologisk mangfold og gode økonomiske resultater!» eller «Verden ser til Norge og vil ha Norges kompetanse og produkter innen bærekraftig arkitektur og byggløsninger»

Hvorfor bør man delta på Det Norske Byggemøtet 13. oktober? – Fordi det er en arena for hele verdikjeden og flere kjenner antakeligvis på behovet for å møte bransjekollegaer på andre arenaer enn digitale flater.

Konkurranse: Vi ønsker å legge til rette for en uhøytidelig konkurranse mellom Byggstemmene vi møter og ber hver enkelt om å svare på følgende spørsmål, som vi så tar en kikk på Det Norske Byggemøtet:

I generelle trekk, hvordan ser norsk byggenæring ut når næringen samles på Det Norske Byggemøtet 13.10? En næring som møtes og er motivert for å sette inn støtet for en slagkraftig og nytenkende byggenæring.

Vi så akkurat den største mai-oppgang for norske boligpriser noensinne. Hvordan vil boligprisene utvikle seg til 13.10? (ønsker et tallfestet svar) 3,5%

BNP-indeksen for Fastlands-Norge var i april på 93,9 (ref vedlegg) – hva vil tallet være den 13.10.? (Link til artikkel) 100